Smartere verdikjede åpner for betydelige potensialer

Fra delseminaret "Smartere verdikjede" - fra venstre Helge Nakken (Byggmakker), Eirill Bø (Handelshøyskolen BI) og Sigmund Berle Jensen (GS1 Norway).

Smartere verdikjede handler rett og slett om å gjøre mer for mindre - med høyere kvalitet. Effektiviteten må økes, og ledetid og kostnader må ned. Samtidig vil alle ledd i verdikjeden merke økte krav fra forbrukere, myndigheter m.fl., sa adm. dir. Sigmund Berle Jensen fra GS1 Norway. Han var moderator for delseminaret som tok for seg verdikjeden med fokus på trender, utvikling, muligheter og utfordringer man står overfor.

Integrerte forsyningskjeder
Eirill Bø, studierektor ved Handelshøyskolen BI, reiste spørsmålet: Integrerte forsyningskjeder - hva dreier det seg egentlig om?

- Reduksjon av usikkerhet i forsyningskjeden, jevne ut etterspørselen, samarbeide om å utnytte de fysiske ressursene på best mulig måte, samarbeide innen en forsyningskjede, men også på tvers av forsyningskjedene samt integrert bruk av IT-løsninger, var oppskriften fra Bø.

Hun pekte videre på kompleksiteten i verdikjeden. Mye av kostnadene i dagens forsyningskjeder er fortsatt oksende på grunn av den økende kompleksiteten i kjeden.

Fokus på kompleksiteten
- Det argumenteres med at den kanskje største muligheten for kostnadsreduksjoner ligger i å redusere kompleksiteten, fortsatt Bø.

Kjernen til kompleksiteten er outsourcing av ikke-kjerneaktiviteter, globalisering av forsyningskjedene, økte krav fra kundene, kortere levetid på produktene og organisatorisk vekst på grunn av fusjoner og oppkjøp.

Hun trakk frem syv typer av kompleksitet i forsyningskjeden:

• Nettverkskompleksitet - for mange noder og linker.
• Prosesskompleksitet - for mange steg.
• Rekkeviddekompleksitet - for eksempel for stor rekkevidde.
• Produktkompleksitet - for eksempel for mange ulike komponenter.
• Kundekompleksitet - for eksempel for mange servicealternativer.
• Leverandørkompleksitet - for eksempel for mange leverandører.
• Organisasjonskompleksitet - for eksempel for mange nivåer.

- En av de største barrierene for å forbedre smidigheten, er kompleksitet. Kompleksiteten hindrer smidighet. Kompleksiteten er en av de viktigste kostnadsdriverne i den totale forsyningskjeden. Supply chain managers må bli "complexity managers" dersom målet er å oppnå smidighet til lavest mulig kostnader, sa Eirill Bø.

Samarbeid er nøkkelen
Byggevarebransjen er inne i et omfattende program for effektivisering av verdikjeden, og hvor suksessfaktoren er evne til samarbeid. I år er det etablert en standard, og det er klart for sømløs informasjon fra ordre til faktura.

Det siste trinnet er å ta systemet i bruk fullt ut. - Grunndata er en forutsetning for moderne drift. Samhandling krever samme språk, kjente "adresser", felles "postvesen" og ikke minst disiplin. Slurver vi med bestillinger,

ordrebekreftelser/korrigeringer, bruker erstatningsvarer eller "slenger på en vare" - får vi en dårligere amhandling og høyere kostnader. Det sa Helge Nakken. Han er innkjøps- og logistikkdirektør i Byggmakker.

- Vi står sammen for høyere presisjon, mindre plunder og heft, raskere samhandling, en morsommere arbeidsdag, mer fornøyde medarbeidere og mer fornøyde kunder, avsluttet han.

- RFID-prosjektet til italiensk klesbransje viser lovende resultater, sier professor Antonio Rizzi.

RFID og EAS i klesbransjen
Innføring av avansert identifikasjons- og datadelingsteknologi som RFID har gitt svært gode resultater innen klesbransjen. Ikke bare har det medført store effektiviseringsgevinster og mulighet for sanntids sporbarhet - det har også vist seg å være et svært effektivt våpen for å redusere svinn og kopiprodukter.

Universitetet i Parma i Italia har et eget RFID-laboratorium. Professor Antonio Rizzi presenterte resultatene fra flere RFIDprosjekter, og viste hvordan innovasjon gjennom å utnytte teknologien åpner for betydelige gevinster i verdikjeden.

13 større italienske aktører innen klesbransjen er med i et pilotprosjekt som bedre skal synliggjøre fordeler og gevinster i verdikjeden ved bruk av RFID og EAS (varesikring). Prosjektet startet i 2009, og det foregår nå flere pilotprosjekter.

Prosjektet skal være klart for utrulling i bransjen sommeren 2012.

Store økonomiske gevinster
- Økt effektivitet og bedre lønnsomhet står sentralt. Teknologien frigjør ressurser, som kan brukes til bedre kundeservice i butikk. Ta ett eksempel - varetelling i butikk. I en av butikkene, som deltar i pilotprosjektet, var det 4.335 produkter inkl. lagerbeholdning.

Med RFID-teknologien tok hele varetellingen utført av to personer en snau halv time. Nøyaktigheten var 98,73 prosent, sa Rizzi.

Et annet eksempel som gikk på kontroll av innholdet i containere under transport, hadde en reduksjon i tidsbruk på opp til 95 prosent.

En ny dimensjon
- Mens mindre klesaktører er mest opptatt av økt effektivitet og bedre lønnsomhet, ser vi at mer eksklusive

merkeleverandører er spesielt opptatt av å beskytte seg mot kopiprodukter. Her gir bruk av RFID sammen med EAS en helt ny dimensjon, fortsatte Rizzi.

De 13 deltagerne i prosjektet bidrar økonomisk. Kunnskap og erfaringer deles fortløpende fullt og helt mellom deltagerne, og resultater brukes aktivt i benchmarking. Resultatene så langt viser at forventningene som er skapt til effektivitets- og lønnsomhetsøkning, blir innfridd.

- RFID og EAS er nærmest som et isfjell. I butikken ser man i første rekke økt effektivitet og kontroll, samt at man får redusert tilfeller med tomt-i-hyllen. Men under havflaten er det mange andre viktige elementer som bidrar til økt lønnsomhet og bedre service: Full synlighet i butikk og lager, samt i den øvrige verdikjeden, det er prøverom med informasjonsskjermer, man hindrer gråmarkedet og kopiering, avsluttet Rizzi.