Spesifikt for Norge:
Den såkalte 20 %-regelen er behandler av sentrale aktører i norsk dagligvarebransje, og man har besluttet at 20 %-regelen ikke skal gjelde i Norge. I stedet skal eksisterende praksis beholdes. Ta kontakt med Tradesolution AS v/EPD basen. www.tradesolution.no
Dette gjelder følgende deler av GTIN Allocation Rules:
· Pakning – Material eller type
· Pakning – Dimensjoner
· Salgspromosjon – Frie gaver
· Salgspromosjon – Ny sammensetning av forbrukerenheten
*************
I mange land verden over kjøper mennesker hver dag produkter i butikker og supermarkeder der salget blir registrert ved at man skanner en strekkode. For å sikre at salget blir registrert riktig er det viktig at tallet som presenteres gjennom strekkoden, er entydig. Dette gjelder ikke bare for enheter som selges på et lite salgssted, men også for de bestilte, leverte og fakturerte enhetene.
Systembrukeren har ansvaret for tildelingen av denne entydige tallkombinasjonen og skal da følge retningslinjene fra GS1. Disse tallsekvensene er kjent som GTIN (Global Trade Item Numbers) og innholder inntil 14 posisjoner. GTIN som blir tildelt til et produkt, må i forkant meddeles fra produsenten til grosist/kjede, slik at vareregistrene kan holdes à jour. Dette dokumentet hjelper deg med å avgjøre når en nytt GTIN skal tildeles, for splitter nye produkter og for produkter der de karakteristiske egenskapene er endret.
Definisjon av Global Trade Item Number (GTIN)
Et GTIN blir brukt til å karakterisere enhver mulig enhet (produkt og tjeneste) som det er nødvendig å ha forhåndsbestemt informasjon om og som kan vurderes, bestilles og faktureres på ethvert punkt i alle mulige verdikjeder. Denne definisjonen omfatter råstoffer til sluttbrukerprodukter og dessuten tjenester hvis egenskaper kan forutbestemmes.
Grunnprinsipper for tildeling av GTIN
Tildelingskriteriene for GTIN fremgår av de GS1 General Specifications.
En serie av identiske artikler har samme GTIN.
Hver serie med artikler som skiller seg fra andre når det gjelder handelen med denne varen (bestilling, lagring eller fakturering),
har hver sitt entydige GTIN.
Et GTIN som brukes på laveste pakningsnivå, ofte nummeret på den enheten som blir solgt hos detaljist, må baseres på
datastrukturen GTIN-8, GTIN-12 eller GTIN-13. Et GTIN som brukes på detaljistpakningen, ofte det nummeret som brukes i verdikjeden, må baseres på datastrukturen GTIN-12, GTIN-13 eller GTIN-14. Disse datastrukturene gir den entydige karakteristikken når de presenteres i høyrejustert tallformat med 14 posisjoner, det såkalte GTIN-formatet.
De viktigste grunnreglene når man vurderer ny tildeling av GTIN
Fornyet tildeling av GTIN forutsetter at det eksisterende GTIN er korrekt tildelt.
Merke eier er i siste instans ansvarlig for korrekt identifikasjon og strekkodemerking av sine produkter (noe som også alltid
gjelder de interne prosessene i et firma når det gjelder delegering av dette ansvaret). Dette omfatter ansvaret for beslutning om ny tildeling av GTIN.
Endringer av GTIN må være innrettet mot effektiv bruk i hele verdikjeden.
GTIN identifiserer alle attributter for varen for bestilling, lagring og fakturering.
Tildeling av nye GTIN skal orienteres mot det som er nødvendig for de eksterne handelspartnerne. Produsenter skal håndtere interne produktvarianter i sine interne systemer.
En endring av GTIN på det laveste pakningsnivået fører alltid til endring av GTIN på alle mulige overordnete nivåer.
Hvis et foretak kjøper at annet foretak eller deler av dette, fusjonerer med det eller gjennomfører en fisjon, har disse
prosessene en spesifikk virkning på tildeling av GTIN. Firmaer bør be om de passende retningslinjene fra sin
GS1 medlemsorganisasjon.
