Sporing av medisinsk-teknisk utstyr kan gi bedre pasientbehandling

Radiumhospitalet tester ut passiv RFID og bruk av GS1 standarder ved sporing av medisinsk-teknisk utstyr. En konseptutredning peker på store gevinster for både medisinsk-teknologisk avdeling og klinikere.

I januar 2019 lette en avdeling etter 8 eksterne pacemakere. Disse er kritiske for pasienter som gjennomgår kateterbasert aortaklaffimplantasjon (TAVI). Avdelingen brukte lang tid på å lete og etter hvert så de seg nødt til å kjøpe nye pacemakere. Ved et slikt inngrep er en ekstern pacemaker særdeles viktig; den hjelper, bokstavelig talt, hjertet med å pumpe blod.  

Ved hjelp av bedre oversikt kunne avdelingen funnet de 8 eksterne pacemakerne, noe som ville spart både tid og kostnader. Sporing av medisinsk-teknisk utstyr (MTU) er derfor tenkt å bidra til dette.

På Radiumhospitalet skal medisinsk-teknologisk avdeling (MTA) i gang med å teste sporing basert på passiv RFID. Utprøvingen vil foregå innenfor bestemte arealer hvor det er stor bevegelse på MTU. Antenner og mottakere er installert ved inn- og utganger til disse arealene, samt ved andre strategiske lokasjoner. Hvert installasjonspunkt assosieres med GS1 standarden GLN (Global Location Number) og passive RFID brikker påføres utstyret og programmeres med GS1 standarden GIAI (Global Individual Asset Identifier), som er assosiert med respektive utstyrsindivid i utstyrsdatabasen.

– Klinikere og ingeniører skal kunne søke opp enkeltutstyr eller en utstyrskategori i en kartløsning, hvor man på et arealkart skal kunne se hvor objektene som tilfredsstiller søket mest sannsynlig befinner seg, illustrerer Thomas Herland ved MTA på Oslo Universitetssykehus.

Utprøvingen er nå i gang og vil være ferdig til sommeren med videreutvikling utover høsten. 

Dagens utfordring og løsning

I april 2019 savnet en avdeling 6 VAC (Vacuum Assisted Closure) pumper, til en stykk pris på cirka 70 000 NOK. VAC er en fellesbetegnelse for behandling av sår med undertrykk og gir en hygienisk tildekking av såret, fjerner sårvæske og kan bidra til at såret gror raskere.

Å erstatte slikt utstyr er kostbart. Samtidig medfører situasjonen mye frustrasjon og tid til leting etter utstyret. Tid og energi, som heller kunne blitt brukt på pasientbehandling. Den nevnte konseptutredningen anbefaler derfor en hybrid løsning hvor flere teknologier kan kombineres i samme system. 

Kombinasjonen innebærer at alt mobilt MTU, omtrent 30 000 enheter, påføres en passiv RFID brikke. Av disse vil et antall enheter I tillegg påføres en aktive sporingsbrikke. Dette fordi en og samme teknologi ikke dekker alle behovene i et sykehus. Passiv RFID gir god informasjon om observasjoner om objekter på et bestemt sted og tidspunkt, mens aktiv tags krever en mer kompleks infrastruktur og er både større og dyrere, men har den store fordelen at sanntidsposisjonen kontinuerlig kan beregnes. Valget av aktivt eller passiv sporing henger nøye sammen med behovet for sanntidsinformasjon og sporingsnøyaktighet.

– Tyverisikring på klær er passiv RFID noe som vil si at det gir beskjed hvis det passerer et viss punkt. Aktiv vil si at det kontinuerlig sender ut informasjon som fanges opp av flere antenner samtidig og bidrar til at lokasjon kan beregnes i sanntid, illustrerer Herland.

GS1 standardene spiller en rolle for begge teknologiene. De velges fordi det blir mulig å bruke samme identifikator i forskjellige systemer. Ved å identifisere objektene basert på GS1 standarder vil alle lesere kunne tolke identifikasjonen til alle sykehusets eiendeler og relevant informasjon blir tilgjengelig. Herland forklarer at GS1 standardene tilrettelegger for et felles sett med grunndata.

– For eksempel identifikasjon av lokasjoner både innenfor et sykehus og mellom sykehus eller HF. Nyere medisinsk-teknisk utstyr vil fra produsentens side være merket med en GS1-basert id (GTIN, Global Trade Item Number) som muliggjør sporing av utstyrsindivid gjennom hele livsløpet til utstyret.

Bedre tid til pasientbehandling

Det at klinikere og ingeniører ikke finner rett utstyr til rett tid ved behandling av pasienter eller vedlikehold vil i ytterst konsekvens gi økt pasientrisiko. Klinisk personell bruker så mye som 15 minutter per skift på leting etter utstyr, noe som fører til at pasienter må prioriteres basert på tilgjengelig utstyr, melder konseptutredningen.

Avdelinger ser seg nødt til å erstatte forsvunnet utstyr over driftsbudsjett og de blir restriktive i forhold til utlån. Konseptutredningen rapporterer også om tap av utstyr til andre institusjoner, at det blir med pasienter hjem eller rent tyveri. Ved manuelle tellerunder blir 1/4 av utstyret ikke funnet i tillegg til at uregistrert utstyr oppdages. Herland forklarer at dette har gjort sporing av MTU til en prioritering.

– I årene fremover er det økt fokus på at klinikere bruker en større andel av tiden på pasientbehandling og mindre tid på administrasjon. En målbar gevinst vil være å unngå bruk av tid på leting etter utstyr.

Konservative anslag viser at redusert tid til leting etter MTU kan gi effektiviseringsgevinster tilsvarende 34 millioner kroner pr år ved Oslo universitetssykehus. Ved å implementere sporingsløsninger vil man oppnå effekter både ved å ha informasjon om hvor utstyret befinner seg til enhver tid og gjennom å kunne analysere utstyrets bevegelseshistorikk. Dermed kan logistikken optimaliseres slik at utstyret i større grad gjøres tilgjengelig der klinikere har behov for det.

Her kommer GS1 standarder inn. Identifikatorene som standardene representerer, legger til rette for en felles sporingsinfrastruktur på sykehuset som bidrar til at rett utstyr er på rett plass til riktig tid.