Butikk og netthandel – hånd i hånd

Netthandelen vokser i Norge – men svært mange aktører sliter med lønnsomheten. Fysisk butikk eller nettbutikk – aktørene som er best på omnikanal vil stå igjen som vinnerne, argumenterer IDM og ekspert på markedsplasser i GS1 Norway, Rina Moen. Les mer...

Nok en julehandel er i gang, og i år som i fjor er det spådd rekordstort forbruk i jaget etter årets julegaver. Det er nettopp i årets siste måned at de fleste handelsaktører omsetter best – noen svært viktige uker og et «være eller ikke være» for mange.

Ifølge tall fra Virke og SSB er det beregnet at nordmenn brenner over 56 milliarder kroner på julehandel nå i desember, og av dette går det rundt 2,6 milliarder kroner i handel av fysiske varer på norske nettbutikker. Sistnevnte er en økning på rundt 5 prosent fra i fjor, ifølge SSB. Dermed fortsetter veksten av netthandelen i desember – som imidlertid er rundt én milliard kroner under omsetningen i november. Vår nest siste måned ser ut til å «stjele» mye av omsetningen grunnet vår nyadopterte og lettere kontroversielle handelstradisjon «Black Friday». 

Men selv om vi handler stadig mer i nettbutikk, både i jula og ellers, er ikke hverdagen nødvendigvis rosenrød for alle nettbutikkene der ute. Tall fra Proff Forvalt viser at nesten halvparten av alle norske nettbutikker gikk med tap i 2018, og i første halvår 2019 gikk 41 nettbutikker konkurs, noe som er høyere enn noen gang de siste 10 årene, ifølge SSB og E24. Svært lave marginer betyr at mange satser på volum for å få forretningen til å gå rundt, noe som tvinger seg frem på grunn av kraftig konkurranse både fra norske og internasjonale netthandelsaktører.

En utfordring for mange mindre nettforhandlere oppstår gjerne når leverandørene deres selv vil selge sine produkter i egen nettbutikk. Mange nye aktører undervurderer også innsatsen og kostnadene ved å drive nettbutikker, som ofte kan fremstå som lette å sette opp og drifte. I den sammenheng er det verdt å merke seg at mange nettaktører budsjetterer med tap i flere år før de beregner å se svarte tall. Selv de største nettaktørene i Norge, Komplett og NetOnNet, har driftsmargin på under én prosent.

Men når stadig flere nettbutikker merker kjøret og går konkurs i 2019, dukker en annen trend opp – og det er i forbindelse med julehandelen at den blir tydelig: Mange ønsker å handle i fysisk butikk, for å se på og prøve varene, samt sanke informasjon og oppleve stemning og service. For mange er shopping fortsatt en opplevelse og aktivitet, og julehandelen en tradisjon. Tallene viser dermed at de som kan tilby salg i flere kanaler – primært i nettbutikk og fysisk butikk kombinert – blir foretrukket som handelsaktør fremfor andre. Komplementerende salgskanaler kan være en stor fordel og ikke bare en påtvunget ekstrautgift.

Butikk og netthandel hånd i hånd

Som vi vet vil forbruk og handel endre seg fortløpende og ofte i sammenheng med konjunktur, regelverk, skatter og trender. Likevel er det spesielt én faktor som vil bety mye for hvem som vinner kampen om kundene og er mest kostnadseffektive på den ene siden – og hvem som taper og går konkurs på den andre: De digitale handelsløsningene. Dette handler like mye om brukervennlighet og kundeopplevelse i butikkene som det bakenforliggende: God kontroll på lagerbeholdning, tilgjengelig informasjon om produkter, samt oppdatert informasjon om tilgjengelighet. Med internasjonale handelsstandarder som GTIN kan man i dag gi hvert produkt en unik identitet, og merke dem med strekkoder, RFID-brikker eller 2D og QR koder, hvilket kan gjøre all tenkelig informasjon om produktet tilgjengelig både for kunder og forhandlere. Denne informasjonen gjør at kundene alltid har tilgang til oppdatert informasjon om produktet,  hvor det befinner seg i verdikjeden, og ikke minst hvor det ble produsert. Unik identifisering følger produktet fra fabrikken og helt til kunden, og er også nyttig for å effektivisere transporten. Dette vil kutte kostnader og bidra til en bedre kundeopplevelse, samt fremme de mer bærekraftige produktene i markedet.

Fremtidens handelsløsninger er snart her. Det vi nå ser i små drypp, vil være her i stort omfang om få år: Apper som geleider deg rett fra gata og inn i butikker til spesielle produkter eller tilbud; simulerte prøverom der du ikke behøver å fysisk prøve klærne, varetellingen som gjøres med en scanner på under 15 sekunder, samt «smart» markedsføring som endrer visning avhengig av lagerbeholdning og er personalisert.

Aktørene som er best på digitale handelsløsninger og evner å omsette innsikt til gode kundeopplevelser vil stå igjen som vinnerne i et handelsmarked i rask endring. Og utfordringen blir ikke mindre aktuell med Amazon bankende på ytterdøren. Vi ser at flere vurderer plattform som forretningsmodell, enten ved å lansere egen, eller tilpasse sin strategi for salg også via slike markedsplasser. Miinto og Zalando er gode eksempler på selskaper innen tekstil som har fått til dette. 2020 blir et spennende, digitalt år. Så får vi se om datainnsamling, innsikt og kunstig intelligens blir nyårets DNA for overlevelse.

 


Rina Moen, Industry Development Manager,
Markedsplasser, GS1 Norway.

Del eller print