Felles produktmerking med 2D koder kan kutte matsvinnet

Innføring av felles 2D koder for dynamisk produktinformasjon, hvor holdbarhetsdato er inkludert, kan bli en viktig bidragsyter for å redusere matsvinnet i Norge, sier daglig leder i Matvett, Anne-Grete Haugen.

Matsvinn er et omfattende problem på verdensbasis, og bare i Norge kaster vi årlig over 390 000 tonn mat anslått til en verdi av rundt 22 milliarder kroner. Matsvinnet oppstår i hele verdikjeden, fra produksjonsleddet via forhandler og ut til forbruker. Mens matbransjen står for rundt en tredjedel av det kartlagte matsvinnet, er det forbrukeren som kaster mest mat: I gjennomsnitt går det årlig rundt 42 kg mat i søppeldunken per nordmann.

Matvett er mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn i Norge. Daglig leder Anne-Grete Haugen jobber aktivt med bransje, myndigheter og forskningsmiljøer for å gjøre det enklere for alle bransjeaktører å kaste mindre mat. Hun mener det stadig blir viktigere å ta i bruk teknologi i kampen mot matsvinnet i Norge.


Anne-Grete Haugen, Matvett                       

– Det åpner seg nå en ny verden der man i stadig større grad kan bruke teknologi både innen matindustri og dagligvare for å senke matsvinnet. Vi i Matvett heier på nye løsninger og innovasjoner som kan bidra til dette, men skal vi lykkes må bransjen marsjere i takt, sier Haugen.

Dynamisk informasjon gir resultater

2D koder som kan trykkes på produktforpakning, for eksempel en QR-kode, kan inneholde langt mer informasjon enn en «vanlig» strekkode. Produktinformasjon som holdbarhetsdato, ingredienser, allergener, oppskrifter m.m. som kan samles og leses av i en QR kode, vil gi mange fordeler som direkte kan lede til mindre matsvinn.

Enkelte internasjonale testprosjekter med 2D koder blir gjennomført blant annet av kjedene Iper La Grande i Italia og Woolworths i Australia. Hos Iper La Grande benyttes algoritmer som kalkulerer utsalgspris basert på beholdning, omløpshastighet, holdbarhetsdato og salgsdag. Prosjektet viser at dersom flere priser er tilgjengelig på hyllen, foretrekker kunden å kjøpe rabatterte varer med kortere holdbarhetsdato, og kjeden kan så langt vise til at matsvinnet er redusert med 39 prosent.

Bedre sporbarhet, mulighet for rask tilbaketrekking, bedre vareflyt, større omsetning og høyere kundetilfredshet er fordeler som kan gi økonomisk gevinst i hele forsyningskjeden.

Frisk mat kastes

«Utgått på dato» er ansett som en av de viktigste årsakene til at det kastes mat i hele forsyningskjeden. Holdbarhetsdatoen er derfor et viktig fokusområde for Matvett.

–  Med dynamisk prising av produkter forhindrer man at mat havner i avfallsdunken. Koden vil også kunne gi enkel tilgang til informasjon om holdbarhet, som «slik finner du ut om kyllingen er frisk», noe som også bidrar til at mat spises og ikke kastes, sier Anne-Grete Haugen.

Oppretter arbeidsgruppe

Medlemsorganisasjonen GS1 Norway, som utvikler og vedlikeholder globale standarder for effektiv informasjonsflyt, tar sammen med Matvett nå initiativet til en arbeidsgruppe med mål om å utrede innføringen av felles bransjestandard på 2D koder på forbrukerpakninger.

– Én felles 2D kode blir viktig for å kunne utvikle denne teknologien videre, og på lang sikt er vi tjent med at koden blir harmonisert i hele bransjen. Dette er dessuten et verktøy som vil kunne informere forbruker i retning av å ta mer bærekraftige valg, sier Haugen.

Krever gode insentiver

Å ta i bruk teknologi som 2D koder innebærer investeringer for flere ledd i bransjen. Dette handler blant annet om fysisk merking og merkeutstyr hos leverandør, samt kassesystemer og digitale lesere hos matkjedene.

– Innføring av en felles 2D teknologi vil kreve investeringer både i leverandør- og forhandlerleddet. Vi må ikke glemme at det fortsatt er økonomiske resultater som driver bransjen fremover, noe som betyr at innføring av ny teknologi totalt sett må gi gevinst, sier Haugen.

I 2017 stilte en betydelig andel av matbransjeaktørene og fem norske departementer seg bak «Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn». Avtalen har som ambisjon å halvere matsvinnet i matbransjen innen 2030 – i tråd med FNs bærekraftsmål 12-3.

– Skal vi oppnå vårt halveringsmål for matsvinn i bransjen, trenger vi gode styringsverktøy vi kan innføre i felleskap – og senere samarbeide om. Bransjestandarder er viktige for å forhindre at store mengder mat blir kastet og at ressurser går tapt i matbransjen i årene som kommer, avslutter daglig leder i Matvett, Anne-Grete Haugen.

Del eller print