Slik skal næringen lage mindre avfall

Byggherren må kunne velge gjenbruk fremfor nybygg, fastslår statssekretær Maren Hersleth Holsen. Da må alle produktene i et bygg entydig merkes og identifiseres.

Bygg og anlegg står for 25 prosent av avfallet i Norge. – Skal bransjen klare å tilpasse seg, må byggherren gis alternativet: Er du helt sikker på at du ønsker dette nytt? Det går faktisk an å gjenbruke det du har, sier Holsen.
Statssekretæren i Klima- og miljødepartementet har møtt byggenæringen for å diskutere avfall og klima. Digitaliserings- og utviklingsdirektør Anett Andreassen i Statsbygg forteller hvordan arbeidet allerede er i gang:

Krav og identifikasjon

– Vi har begynt å stille kravene, sier hun og snakker om hvordan Statsbygg-prosjekter skal begrense seg til 25 kilo avfall per kvadratmeter bygg.
– Skal vi klare å etterleve dette, må vi gjøre det sammen. Vi har laget en veileder for GTIN sammen med GS1 Norway, sier Andreassen. GTIN er identifikasjonsnummer på hvert enkelt produkt. Nummeret viser akkurat hvilke produkter som er brukt i et bygg. Dermed sørger det også for at du finner ut hvordan bygget kan demonteres og brukes på nytt.

Digitaliserer sammen

– Det er bred enighet i byggenæringen om å digitalisere sammen, istemmer Knut Mathisen, som er ansvarlig for byggenæringen i GS1 Norway. – Men for å kunne digitalisere sammen må næringen bli enige om hvilke standarder eller systemer den skal legge til grunn. Det er dette arbeidet som står foran oss nå.
– Det viktigste vi kan gjøre for å minimere avfall, er å ikke lage avfall. Da trenger vi en effektiv logistikkjede. Hver gang vi flytter en pakke gipsplater på en byggeplass, er det stipulert at vi får ti prosent brekkasje, peker han på.

Prefabrikkering

Derfor er det også viktig å prefabrikkere mest mulig før det kommer til byggeplassen. – Men selv med prefabrikkering må vi få på plass et system som gjør det lett å identifisere og fange data om produktene. Det er ikke alt som kan prefabrikkeres, og da trenger vi en ordning som kan dekke alle løsninger, sier Mathisen. Uten en slik løsning kan gevinsten ved prefabrikkering bli borte.
– Produksjonen må i større grad flyttes fra byggeplassen til fabrikken. Der har de mye større mulighet til å unngå avfallet, understreker miljørådgiver Eirik Wærner i Multiconsult.
Wærner bruker Eon Element som eksempel. Sørlandsbedriften leverer elementer med ferdigborede hull, halvparten så mye trevirke som vanlige bygg og til og med en egen panteordning på modulene.

Gips og emballasje

Foreløpig er helt vanlige gipsplater mye mer vanlig. Der har JM Norge og Norgips samarbeidet for å kutte avfallet. Nå er to ferske JM-prosjekter nede på 17–18 kilo avfall per kvadratmeter. Det er eksempelvis bare litt over en tiendedel det nye nasjonalmuseet.
– Det å redusere avfall ett sted kan gjøre at det oppstår mer avfall et annet sted. Nå er 29 prosent av avfallet vårt fra ulike typer emballasje, forteller bærekraftsansvarlig Cecilie Nødtvedt i JM Norge.
– Innkjøpere og produsenter må jobbe veldig tett sammen om ny emballasje. Så må vi synliggjøre avfallet som oppstår i hvert ledd, vi må hindre sløsing og vi må etablere verdikjeder som er «avfallskonservative». Derfor trenger vi sporbarhet, oversikt og felles standarder. Nøkkelen til å redusere avfallsmengden ligger i å redusere forbruket, ifølge Nødtvedt.

Kultur

Anett Andreassen i Statsbygg er enig: Det dreier seg om digitalisering, hvordan produktene er emballerte og hvordan de håndteres, men også hvordan næringen arbeider med kulturen.
– Vi kan gjøre dette fortere. Vi må si at dette aksepterer vi ikke. Hvorfor skal avfall være standard? I dag legger vi inn ti–femten prosent buffer på alle bestillinger. Slik skal det ikke være: Avfall skal være avviket! ifølge Andreassen.
Fra Klima- og miljødepartementet oppfordrer Maren Hersleth Holsen bransjen til å komme med de gode innspillene:
– Det er en spennende utvikling som skjer, og det har forskjøvet seg fra at alt fikses på byggeplass til at veldig mye skjer med digitalisering og precut. Vi tar gjerne imot innspill! sier Holsen.

Sporbarhet

- Et viktig innspill til myndighetene er behovet for sporbarhet, mener Mathisen.
- Full sporbarhet i byggenæringen fordrer en digital grunnmur som gjør at informasjonen om produktene og logistikken flyter friksjonsfritt gjennom. Digitalisering av byggenæringen er viktig for å bli mer bærekraftig, ifølge Mathisen.
 

Bilde: De diskuterer hvordan de kan arbeide sammen for å belaste miljøet med mindre avfall: Cecilie Nødtvedt i JM Norge (fra venstre), Anett Andreassen hos Statsbygg og Kristina Johansen i GS1 Norway.

Del eller print