Trygg mote med GS1-standarder

Det er ikke nok at outfiten ser bra ut – du skal vite at den er laget under trygge forhold også. Motebedriftene regner med at de får større og større behov for å bevise at forbrukeren kan stole på hvor produktet kommer fra. GS1-standardene gjøre det mulig å enkelt dele data som er relevante for et produkt gjennom hele verdikjeden.

– Det kommer strengere krav, blant annet fra EU, og forbrukeren etterspør i større og større grad verifisert informasjon, sier Elin Kathrine Saunes (bildet).

Hun er daglig leder for Norwegian Fashion Hub. Organisasjonen for den norske tekstil- og motebransjen bruker GS1-standarder for å spore produktene og holde kontroll på bærekraften.

Sporing blir viktigere

– Medlemmene våre har fått kompetanse på hvordan de kan bruke kodene fra GS1, særlig for bærekraft, åpenhet og transparens. Det betyr at de kan ettergå informasjonen som de har i verdikjeden sin, særlig når det gjelder sporbarhet, sier Saunes.

Hun regner med at det kommer til å spille en større og større rolle å ha disse kodene på plass. Etter hvert regner hun med at dagens koder kommer til å kombineres med ny teknologi.

– Forbrukerne vil kunne stole på hvor produktet har vært, hva slags materiale det består av, hva slags kjemikalier som er brukt og kostnaden for miljøet. Dette er det viktig å kunne spore, konstaterer Saunes.

Merking i hele verden


Unike strekkoder på alle Tom Wood-produkter                    

For Morten Isachsen er koder en del av jobben som han slipper å tenke så mye på. – Vi bruker GS1 som en internasjonal standard som gjør at vi har unike koder på alle produktene våre, sier Isachsen, som står bak smykke- og klesmerket Tom Wood sammen med kona Mona Jensen.

– Det er varemerking, rett og slett. Vi får generert strekkodene, og så kan vi bruke dem internasjonalt. Vi selger til 35 land, og da har vi i hvert fall styr på sysakene når vi bruker GS1-kodene, fastslår Morten Isachsen.

 

 

 

Friksjonsfritt på nett


Knut Vala                                                                                

Knut Vala i GS1 Norway ser hvordan tekstil- og motebransjen bruker GS1-standardene for å identifisere produktene sine og presentere dem på en god måte. – De selger klær og fashion spesielt på nett. Der bruker de standardene, og spesielt GTIN, forklarer han.

GTIN er artikkelnummeret som identifiserer hvert enkelt produkt, og som virker over hele verden. – For medlemmene hos Norwegian Fashion Hub bidrar det til å gjøre netthandelen friksjonsfri. Det fremmer norske selskaper – det bidrar til at de får markedsført seg internasjonalt og at de som ønsker å handle, kan gjøre det på en enkel og grei måte, forklarer Vala.

 

Troverdig

Elin Kathrine Saunes i Norwegian Fashion Hub har ikke oversikten over hvordan hver enkelt bedrift bruker koder og standarder. – Men det er vanlig å ha det med tanke på at alle produktene har unike koder slik at de skal ha kontroll på lager og leveranser. Det er utbredt. Du holder styr på produktet og lageret, og du vet når det har gått ut av lageret, sier hun.

Når et produkt først har et nummer, er det enkelt å legge inn mer informasjon i systemet. – Du kan for eksempel legge inn hvilke kjemikalier som er blitt brukt, hvilke tekstiler, hvor de er blitt  produsert og hvor mye vann som er brukt, peker Saunes på.

Hun ser for seg en fremtid med koder, skyløsninger og kanskje til og med blokkjedeteknologi som gjør det enda sikrere å unngå at det tukles med informasjonen. – Dette er noe som hele motebransjen jobber med: Løsninger som både gir den transparente verdikjeden og troverdig informasjon. Alle kan fortelle at de gjør sånn og sånn, men det må kunne ettergås i ettertid, sier Fashion Hub-lederen.

Del eller print